Lubasi Orphanage

Tudelu:-) I dag er jeg meeeget happy, fordi nå føler jeg endelig at praksisperioden vår (kanskje) har begynt. Vi fikk besøke et barnehjem i dag som heter Lubasi Orphanage, og der kommer vi forhåpentligvis til å være noen dager i uken framover siden de har NULLNIKS til oss på sosialkontoret. Vi begynner nemlig å bli en smule lei av å bare sitte i en sofa og stirre i veggen:-/ Noen ganger kan vi komme på kontoret f.eks. kl.8, også blir vi vist inn på et rom hvor vi blir sittende uten at noen snakker til oss på mange timer. De forteller oss aldri om det skjer noe, eller hvis det er forandring i planene. Det ender som regel med at tolmodigheten vår sprekker og vi til slutt går og spør hva som skjer.. og da blir vi som regel bare sendt hjem igjen. JippiJey. Ellers er det visst masse private greier som skjer på kontoret om dagen. Ei driver og planlegger bryllup, mens sjefen vår mistet kona si for noen dager siden pga. sykdom. De hadde en sønn sammen som vi har hilst på også.. Utrolig trist! I morgen skal vi være med på en rettsak. Vi har ikke fått noe informasjon (surprise!!) om hva saken gjelder, så det kan jo bli spennende. Den siste rettsaken vi hørte om gjaldt ei jente som hadde drept venninna si med en colaflaske mot halsen, pga. sjalusi ang. en gutt. Ville tilstander her i Zambia! De siste dagene har det også pågått rettsak ang. faren til en 8årig gutt som vi har hatt litt med å gjøre på kontoret. Gutten har blitt missbrukt av faren, og det er medisinsk besvist.. men faren fortsetter å nekte for hva han har gjort. Vi krysser fingrene for at han blir tatt snart!!! Denne gutten er nå på Lubasi, så vi fikk se han i dag. Det gledet meg å se at han har det bra der. Det er så mange skjebner der ute, og vi burde være så takknemlige for alt vi har hjemme i Norge!

På vei hjem fra barnehjemmet, gikk det plutselig to esel midt i veien:-) I bakgrunnen ser dere litt av Maramba-markedet...

På Lubasi har de for øyeblikket 49 unger i alderen 3-19 år. De er så utrolig nydelige alle sammen.. Her snakker vi sjokoladebarn som kan å sjarmere på høyt nivå!:-) Ei av de eldste jentene der (14 år) ville at jeg skulle fortelle om familien min hjemme i Norge. Da jeg nevnte lillesøs og fortalte at de var på samme alder, blei ho helt i hundre. Før jeg visste ordet av det, hadde hun laget et flott brev som jeg måtte love å ta med hjem til Marie. Nå har du fått deg en brev-venn for livet!:-) Vi fikk omvisning på stedet og vi fikk høre hvordan de jobbet. Resten av dagen fikk vi være med barna. Vi storkoste oss med unger på nakke, rygg og armer. De var OVERALT, hehe. Vi leste for dem, tegnet med dem og fikk prøvd oss på afrikanske rytmer. (Her skulle du ha steppet inn med slengtauet ja, papsen. Du må nesten bare komme nedover en tur du. Jeg veit du har så lyst, så lyst.. hehe). Jeg blei hvertfall helt forelsket i stedet, og gleder meg til å komme tilbake!!:-) Ellers er Martemor halvveis til 50 i dag (sorry, Marte.. Jeg MÅTTE bare gni det inn, hihi), så i dagtidlig blei ho vekt med en kake-muffins-ting fra Wonderbake og en haug med trøtte medstudenter. I kveld skal vi kose oss med nachos, og i morgen skal vi feire med BBQ og pool-fest=) Vil benytte anledningen til å gratulere min kjære farfar også med dagen<3>

07:30. Marte leser bursdagskort inni myggnettingen sin:)