Siste dag i kjære Livingstone<3

I dag har vi hatt vår siste dag i Livingstone. Jeg&Grethe reiste til Lubasi- barnehjemmet for å levere ut siste rest av klæra våre + litt annet stesj:-)

Barna og de som jobbet der blei veldig glade. De sang til oss som tegn på deres takknemlighet:-)

Gruppebilde:-) Her hadde ungene fått hver sin kjærleik på staur som vi hadde tatt med til dem=)

Nå skal vi snart ut og spise vår siste middag her i Livingstone. Den skal spises og nyyytes på besteplassen Armadillo, på pappaen til Terje sin regning.. hehe. Tusen takk TerjePappa'n:-)

Legger med et par bilder fra tidligere i April, da det var påskeferie. Og ingen påskeferie uten FREIAS PÅSKEEGG:D:D:D Nok en takk til pappen til Terje. Allright fyr han der;);)

Hihi... Beklager Katrine, men jeg måtte bare;) Love u<3>

Kjære Gommo&Goffa

I dag besøkte jeg nabofamilien (her handler vi alltid airtime til mobilen og diverse ting fra boden dems) for å levere ut klær som jeg fikk med fra gommo'n og goffa'n min i Hemsedal. De blei kjempeglade, og jeg måtte love å hilse så mye!

Kjolen var litt stor te vesla, men da har ho noe å vokse i:-)

Den blå skjorta passet perfekt te lillegull på 9mnd:-)

Stor takk til de besteste besteforeldrene:-)

Home, sweet home<3

Hei&hå alle sammen:-) Ja, nå nærmer det seg hjemreise for oss gitt. Flyet går herfra torsdag 30. April kl. 13:15. Det er samme reiseruten som sist: først til Johannesburg, deretter til Frankfurt før vi lander på norsk jord (Bergen) 01. Mai kl. 23:55. Vi er forberedt på en lang reise med hele 16.timers ventetid i Frankfurt. Da blir det vel å dra fram kortstokken igjen tenker jeg.. den er jammen god å ha:-) Nå er vi ferdig med praksisen vår, og vi har sagt hade til arbeidskollegaene våre. De sa de kom til å savne oss fælt, men ”e veit no ikkji heeeilt e”, hehe.

Siden sist har vi bl.a. vært en del dager i retten. Der har det for det meste gått i saker som gjelder innbrudd, tyveri eller fornærmelser. Innimellom dukker det opp mer alvorlige saker. Ene dagen var det ei dame i 40årene som hadde blitt voldtatt og frastjelt penger etterpå av en gutt i 20årene. En annen dag var det en gutt som hadde vært i et alvorlig slagsmål, og hvor dommeren sa at han burde være glad for at vedkommende han slo ned ikke døde.. det var tydeligvis ikke langt unna. Den saken som gikk mest innpå meg var da vi fikk vi se ei mor som vitnet mot en 18år gammel gutt. Han hadde missbrukt dattera hennes (på 4 år!!!) seksuelt. Dette var ingen morsom opplevelse.. Jeg kjente det kokte ganske bra inni meg når jeg stod ansikt til ansikt med denne gutten. Vi har også hatt noen flotte dager i SOS barnebyen. Der fikk vi snakket med noen av mødrene/tantene i husene. De fortalte oss litt om bakgrunnen til ungene og vi har fått høre litt om deres tanker ang. oppdragelse etc. Vi har også lekt med ungene.. bl.a. spilt fotball og lært dem hode-skulder-kne-og-tå-sangen på norsk. Det var veldig kjekt, og jeg skal si dere at ungene lærte fort:-)

Marte og lille Moses i barnebyen. Her er gutten bare 2 dager gammel. Han blei funnet forlatt langs elvekanten... heldigvis fikk han plass i SOS, hvor han kan få en god oppvekst:)

Ellers har vi brukt de siste dagene her i Livingstone til å krampesole oss (må jo ha litt farge når vi kommer hjem), spise våre siste middager på de beste favorittstedene, sett presidenten:p , gjøre siste innspurt på markedene (shoppiiiing), hatt avsluttningsfest/bursdagsfest for Grethe og besøkt de siste turistplassene (Mokoni village). Jeg har enda ikke fått vært på museumet, så jeg får se om jeg får tatt meg en tur dit. Men igjen- Museum er vel egentlig ikke det jeg synes er mest spennende her i livet:-P

Da vi var på vei til jobb torsdagsmorgen, merket vi plutselig at veiene var stengt av og at det begynte å tette seg til med folk. Vi huket tak i en taximann og spurte hva som var på ferde.. Joda, selveste presidenten var i byen... og vi måtte jo så klart få med oss dette. Jeg&Katrine presset oss inn i mengden, (ja vi kom faktisk helt foran.. ) og vinket og skreik for harde livet, mens Grethe stod og filmet det hele:-)

Nå gjenstår det vel egentlig bare å ta en gi-bort-runde, før siste pakking blir gjort. Jeg regner med at jeg kommer til å legge igjen mesteparten av klæra mine. Mye av det føler jeg at jeg aldri kommer til å bruke igjen.. Da er det bedre å gi det til noen som virkelig trenger det og som setter større pris på det enn hva jeg vil gjøre.

Jeg må innrømme at det er litt vemodig å måtte reise herifra nå… og vi merker at stemningen er litt rar for tiden. Vi har blitt så utrolig glad i denne plassen alle mann, og vi har jo tross alt bodd her i 3mnd. nå.. vi har fått så mange gode afrikanske venner og vi har jo strengt tatt blitt reine afrikanerne selv:p Apropo det, så må jeg bare beklage forsinkelser på forhånd. Jeg vil garantert komme for seint til avtaler (seinere enn jeg vanligvis pleier, hehe), så fint om dere sier at vi skal møtes kl. 18 hvis vi egentlig skal møtes kl. 20, hehe… jeg er nemlig HELT inne i afrikamodus… og her er det afrikansk tid som gjelder… Er dere heldige, kommer jeg kanskje diltende bortover kl. 21, hihi:-)

Nei, jeg kunne godt tenkt meg og vært her i 3mnd. til, gitt. LETT! Tiden har gått så ALTFOR fort… helt sprøtt!! Men det skal nok bli litt godt å komme hjem også. Jeg ser veldig fram til å se kjente&kjære igjen, det skal jeg ikke legge skjult på. Også gleder jeg meg utrolig mye til å bli SKIKKELIG rein (ikke bare afrika-rein) igjen. Føttene mine har vel ikke vært ordentlig reine siden slutten av januar… ikke resten av kroppen heller for den saks skyld. En frisørtime hadde nok heller ikke vært dumt, hehe…. Og jeg skal aldri, aldri, ALDRI vaske klær for hånd igjen. Not gonna happend!! C”,)

Dette blir nok siste innlegg på bloggen min, så da får jeg takke for at dere har fulgt med på reisen min. Det har vært veldig koselig med hilsninger fra dere, og moro å høre hvordan dere har hatt det der hjemme mens jeg har vært borte. Nå håper jeg alt fortsatt står bra til, så ses vi snart dere<3 :o)

Kjære mammen min… Når jeg kommer hjem ønsker jeg meg skikkelig taco (MED rømme!!), kjøttkaker og lapskaus. Bortsett fra det, gleder jeg meg masse, masse til å møte dere på Flesland. Synes det er utrolig koselig at dere kommer og henter meg:-) Glad i dere!<3 Klem fra jenta deres:):)

Dorothy 1 år!!:-)

Søndag 05.April.09 blei det barnebursdag på oss.. Vi syntes alle det var koselig å bli bedt på bursdagsfeiring til dattera til Tony, Dorothy, som fylte ett år:-)

Bursdagsbarnet med pappen sin:-)

Det var veldig hygglig, men annerledes fra barnebursdagene vi er vant til i Norge. Bursdagen holdt sted på en lodge inni byen... Det var masse folk, og man merket at det hele var godt arrangert. Det var leid inn DJ, kjøpt inn masse drikke, og blei servert mat og kaker til alle og en hver. Det var en koselig kveld med mye dans, musikk og afrikanske rytmer:):)

Meg og storsjarmøren vår, Ryan:-)

<3

Familien innviet festen med en dans. Ho til høgre med svart kjole og rosa bånd, er kona til Tony og moren til Dorothy. Utrolig flott dame!!

Mange herlige unger tilstede... :-)

Fire av de eldste jentene hadde laget istand dans som de framviste til ære for bursdagsbarnet;)

Ryan&Silje. Veslegutten vår går hele tiden på omgang... Vi må dele brodelig på godene vettu:-)

Jeg og Linda:)

Barnas dans! Helt utrolig til rytmer dem har altså... Fantastisk moro å se på!=)

Bursdagsbarnet skulle blåse ut lyset på kaken:-) *make a wish* :):)

Mor&datter<3

Marte&Linda koser seg i bursdag:-)

Her prøver Linda, Marte, Unni&Grethe seg ute på dansegulvet med ungene:-) Vi blei forresten utfordret på dansefronten... Plutselig blei det satt på Hellbillies, og vi fikk vist fram både litt swing og linedance. Ikke akkurat afrikanske rytmer, men moro var det uansett:):)

Tid for gaveåpning:-) Fra oss Mozongo'ene fikk hun en bamse + en barnebok:-) Det gikk mest i klær, så det var bra vi hadde tenkt på noe annet=)

Ei litta frøken med helt utroooolige rytmer!! Vesla klarer jo så vidt å gå... Men danse, det klarte ho! Dansen blir vel innført med morsmjølka her nede, hehe;P

Alldans/ringdans:-)

Mandag 06.04 var vi klare for første arbeidsdag på sosialkontoret etter ferien. Det var hardt å begynne igjen. Vi dro på jobb kl.09:30 uten noen særlige forventninger eller forhåpninger... Vi var vel mest forberedt på den røde sofaen som hadde ventet på oss, hehe. Men kl.10 fikk vi reise ut i feltet. Det kunne bli en lang dag, og vi hadde ikke med oss niste engang. Typisk! Vi kjørte en times tid på humpete vei og kom fram til Siakasipa, hvor vi skulle ha Pre-DWAC meeting. Dette var det siste møtet for cash transfer-systemet, og nå gjaldt det å finne de aller mest sårbare som skulle få hjelp. Vi måtte sortere ut 10% av søkerne, og gå gjennom alle tilfellene for å finne ut om noen hadde oppgitt feilinformasjon.

På kvelden kom Ane på besøk (takk for stoff jeg kan bruke i oppgaven!!) og vi laget hjemmelaget pizza og koooste oss:-) En ekstra takk til husmor Stine... det var NAM, hihi:-)

Tirsdag 07.04 blei en ny dag på kontoret. Vi gjorde litt kontorarbeid, sorterte application form-skjema, før vi fikk gå ganske tidlig.

I dag har vi fri, og skal benytte den herlige dagen til å besøke en village utenfor byen. Oppdatering fra dette + Zanzibar kommer litt seinere.. Jeg holder på med zanzibar-innlegg, men jeg har så MASSE å fortelle+ mange bilder å legge ut, at det tar litt tid:):) Ha det fint så lenge, folkens. Snææææjks;-) PS: God påske! c",)

JAMBO!!! Zanzibar, baby=)

O'Hoj alle sammen c",) Ja, nå er det jammen en stund siden sist.. og jeg har som sagt MASSE å fortelle:-)

Torsdag 19.Mars hadde vi avskjedsmiddag med de andre på Rapsidy's før vi var klare for den lange reisen til Tanzania og paradiset Zanzibar;) Kl. 19:30 stod 5 spente jenter klare på bussholdeplassen. Bussen skulle gå kl.8, men ikke før ved 10-tiden begynte vi å rulle avgårde... Bedre seint enn aldri, er det ikke det man sier?:-P

Bussturen begynte greit... (Vi hadde kortstokk + masse snop å kose oss med:) ...Men etterhvert begynte det å lukte intens afrikasvette og det begynte å bli grusomt kaldt der inne.. Vi frøys, var tissatrengte og begynte å bli rimelig trøtte. Sove viste seg å være umulig; Lyset gikk av og på i ett sett, bussen skranglet noe så forferdelig på de d.å.r.l.i.g.e veiene og bussen stanset hele tiden. Når vi nesten var i drømmeland tross alt dette, kom musikken på med FULL GUFFE. Helt utrolig.... Og dette skulle liksom være en nattbuss?? Da jeg oppdaget en svær gresshoppe + mange biller inni bussen var det gjort- definitivt ikke no søvn for min del!!!:-P

Vi var fremme i Zambias hovedstad, Lusaka, i 5 tiden, fredagsmorgen. Man kunne virkelig merke at vi var kommet til en storby da vi var i Lusaka med sine ca. 1,3 millioner innbyggere(!). Fra Lusaka måtte vi komme oss videre til Kapiri hvor toget skulle gå fra. På bussholdeplassen blei det mye oppstyr og kaos uten like! Alle busselskapene kranglet om å få ha oss med på bussene sine. Vi blei fort omringet og alle skreik oss opp i ansiktet... det er det værste jeg har sett! Det hele endte med en slosskamp hvor en mann blei buret inne, før vi kavet oss ombord på en av bussene.

Bussen skulle gå kl. 07:00, men vi satt nå og ventet på å få kjørt helt til halv9-tiden. I mellomtiden fikk vi med oss bønnestund og mas fra selgere som kom inn i bussen for å selge oss alt mulig rart. Hadde de solgt litt ro&fred, skulle jeg jammen slått til!:p

Det ble en lang og trang tur. Vi var fremme i Kapiri i 12-tiden, hvor vi tok en taxi derifra og inn til togstasjonen vell uvitne om det skulle gå noe tog i det hele tatt. Det viste seg at vi hadde utrolig flax. Toget skulle gå kl 14:00, og vi kapret billetter på 1.klasse med engang. Så lenge vi kom oss trygt ombord på toget skulle vi være lykkelige... trodde vi!..

Jeg og mitt reisefølge som sitter og venter på togstasjonen. F.v: Unni, Grethe Marie, Linda, Katrine og Meg:-)

Det viste seg at togturen skulle bli vårt største mareritt! 1.klasse her, kan ikke sammenlignes med 1.klasse hjemme i Norge. For å være ærlig, er toget den største rønna jeg har sett noen gang... Om natta føltes det ut som vi skulle fryse ihjel, og om dagen blei det så tett og fælt at vi ikke følte vi fikk puste. Det luktet helt forferdelig fra doen, og når toget stoppet opp (som det gjorde HELE tiden), blei vi kastet veggemellom.

Den vakre cafeèn på toget...

Og det flotte kjøkkenet...

... og den berømte doen... Her gikk alt rett og slett rett ned på jernbanelinja. Det enkleste er ofte det beste? Hmm... Hofte/lår-trening fikk vi hvertfall nok av... for å sette seg ned på setet var ikke akkurat helt det store...

Grethe og jeg på "cella" vår :-)

Vi delte rom med Grace som bor i Botswana, men som kommer fra Kenya. Nå skulle hun hjem for å besøke familien. Dette gjorde ho et par ganger i året. Vi missunner deg ikke togturen, Grace....

Her sitter vi og spiser lunch/middag på toget. På menyen var det fisk, kylling eller kjøtt med ris, pomesfrites eller nshima. Etter 3 døgn på tog, blei vi ganske lei denne maten gitt...

På kvelden satte vi oss inn i kantina for å spille kort. Vi rakk vel å sitte der i ca. 5 min. før vi fikk beskjed om at vi ikke kunne forlate rommene pga. mye tyveri på toget. Flott! Da var det bare å tusle inn på cella vår igjen... hehe.

Lørdag 21.03 våknet jeg tiiidlig med vond rygg og stiv nakke; togsengene var ikke akkurat mye å skryte av:-/ Vi var "klare" for et nytt døgn på tog. Jippi! Vi passerte grensen i Tanzania i 11-tiden. Da fikk vi oss visum, tanzanisk sim-kort, tanzaniske shilling og tanzaniske bananer og gulrøtter i fleng... Alt ble kjøpt gjennom togvinduet, hehe..

At toget kjører forbi, er nok ukas store høydepunkt for de innfødte. Her er unger som løper etter oss... :-)

Toget var ganske langt ja... også så herlig at vi var i den nest-siste vogna. Vi elsker ettersleng.. Hm, nei?

Her var det lagt togskinner oppover en bakke, og et tog lå over ende. Da vi spurte hva som hadde skjedd, sa de bare "ulykke, ulykke... det skjer hele tiden...". Jo, takk... det var jo betryggende...

Tittei, Grethe... hehehe:-)

På et så lite rom, er det ikke allverdens man kan finne på, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det. Dette resulterte i MASSE kortspilling. Det gikk i alt fra casino, boms&president, svensk idiot og 7-up til stress, jugeren og krig:-P

Vi skulle egentlig være fremme i Dar Es Salaam kl.09 søndagsmorgen, men vi fikk vite at vi ikke var fremme før i 6-tiden om kvelden istedet. Jaja... Da får vi trene litt da, mente Katrine;)

Bilde tatt fra toget. Vi la oss tidlig og håpet på at morgendagen skulle gå fort. Nå var vi lei tog!

Håret vårt var så fett at det kunne stå av seg selv. Her demonstrerer Katrine, hehe;)

Vi var fremme i Dar Es Salaam i 19-tiden, søndag 22.mars. Da skal jeg love dere at jeg var sliten og SKITTEN. Vi hadde ikke vasket oss på 3 dager, fordi det ikke fantes vann i vasken på toget. Rett før vi skulle gå av toget, kastet jeg opp... hehe. Jeg tror rett og slett det må ha vært en blanding av at jeg var så utrolig lei toget og toglukten, av at jeg var glad vi var kommet frem, og at jeg nesten bare hadde spist bananer og gulrøtter hele dagen og nesten ikke drukket vann pga. lite penger. Huttetu... Høres dramatisk ut gitt... men det værste er at det er sant. Denne togturen kan ikke beskrives.. Man må vel nesten bare oppleve den.. men det frister kanskje ikke?:-)

På togstasjonen stod direktøren (Henry) og ventet på oss med en stor&fin Toyota. Han ville kjøre oss til et hotel som vi trygt kunne tilbringe natten. Vi kunne jo ikke vite om dette var ideelt, men hvilket valg hadde vi? (5 hvite jenter i en ny storby på nattestid). Vi takket ja, og kom vell fram på et greit&rimelig hotel, hvor vi fikk oss litt mat, en ordentlig do, en deilig seng, aircondition og ikke minst en god og varm dusj:D Nå var liksom alt greit, og vi var takknemlige for at alt hadde gått knirkefritt tross en lang togtur.

Rommet vårt på Aroche Grand Hotel i Dar Es Salaam. Dar-es-Salaam var Tanzanias hovedstad fram til 1996 da hovedstaden ble offisielt flyttet til Dodoma.. Men det er fortsatt Dar-es-Salaam som er den største byen.

Mandag 23.Mars våknet vi av høylytt bønnemøte utenfor hotellet. Tanzania er et muslimsk land, og dette fikk vi inntrykk av ganske tidlig.. ja, allerede kl.05:00 om morningen.. litt i tidligste laget for min del, men, men... Vi hadde hvertfall fått noen timer på øyet, så da var jeg fornøyd:-)

Vi tok taxi fra Hotellet til dit båten skulle gå fra kl.07:00. Vi fikk beskjed om å skynte oss med billettene, fordi båten snart skulle gå. Vi surra på og tok oss god tid... African time, tenkte vi.. men neida... Båten gikk presist den, og det gikk med ett opp for oss at vi ikke lenger var i Zambia. Båtturen tok ca. 2.t og vi var fremme i Stonetown litt over 9.

Jeg&Unni er MAX.TURISTER på båten med hotelfrokosten i ene hånda, ipoden i den andre og rompetaska på snei;-)

Noen er flinkere enn andre og leser pensum... Dette måtte jo bare dokumenteres;-)

Bildet er tatt fra båten utover Stonetown. Endelig var vi fremme i Zanzibar:D På båten møtte vi forresten en canadisk gjeng på 5 som hadde vært i Afrika i 3mnd. Nå skulle også de på ferie til Zanzibar, før de skulle hjemover. Hverken de eller vi hadde booket hotel i Paje, så vi bestemte oss for å krysse fingrene og reise sammen for å finne ut om det var plass til oss alle 10:-)

Vi tok taxi inn til Paje, og fikk plass i en bungalow på "Paje By Night". Her skulle vi være en uke- og det UTEN problem. Vi var kommet til regne PARADISET. Det var altså helt fantastisk flott der; Helt vidundelig. Nå var hele turen med buss, tog og båt verdt det. Her skulle vi nok klare å kose oss ja!:):)

Her bodde vi. I hus J2:-)

Litt av uteområdet vårt.. så utrolig herlig vettu. I disse hengekøyene har vi tilbragt en del timer kan man si... Regne risikosporten... er jo fare for å få kokosnøtter i huet;);)

Bildet er tatt på vei ned til stranda som låg et halvt min. unna der vi bodde. Helt idyllisk strand som vi hadde nesten helt for oss selv pga. at det ikke var turistsesong. Her badet vi, kunne sole oss toppløs og få masasje:-)

Slik såg det ut på stranda før vannet kom ved 12-tiden på dagen. Vi kunne gå i timesvis utover for å kunne bade. Selv når vannet kom, var det veldig langgrundt.. og vannet var kjempevarmt! Men skal ikke klage av den grunn.. Herlig var det uansett!!:-)

Fikk med oss den fine solnedgangen en kveld vi var på vei til supermarkedet:-) Man merket det var et lite sted vi var på. Det eneste som fantes der, var dette ene lille supermarked, to suvernirshapper og et "vinmonopol". Jeg og Unni var inni den lille landsbyen en dag for å leite etter pasjonsfrukt.. Der var det så lite og krunglete mellom husene, at det var reine labyrinten. Jeg og Unni som begge har dårlig rettningssans, endte med å spørre en liten guttunge om han kunne vise oss vei. Til gjengjeld fikk han en etterlengtet kjekspakke. En ypperlig vinn-vinn-situasjon syntes vi=)

Ungene lekte ute i street'en døgnet rundt:-P Det de kunne av engelsk var som regel bare "Jambo" (Hei!), og "Money?"...

To av bartenderne sommer jobbet på "Paje By night":-) Alle ansatte var veldig hyggelige der. De som dreiv stedet var fra Italia..

Denne uken bare nøt vi livet på den fantastiske ferieøyen. Vi latet oss på stranden fra tidlig om morgenen etter en god hotelfrokost, spiste ute hver kveld, sløvet i skyggen med kortspill og en god smoothie og hadde x antall powernap i hengekøyene:-) Ikke mange bekymringer her i gården nei... hihi. Det eneste som var litt ekkelt var alle strandkrabbene og løshundene som var nede ved stranden... Ellers var det lite med krypdyr, så sånn sett hadde jeg det som plommen i egget:):)

Jentene på vift:-) På vei til en resturant for å få oss litt mat:):)

Vi har det jammen godt:-) F.v: Linda, meg, Unni og Grethe.

Leker oss i sanden:):)

Stranbaben Grethe=)=)

Linda lager sandslott med ungene:)

Livet er herlig:-)

Jeg møtte to masaier på vei hjem fra markedet en dag.. De jobber som vakt på stedet hvor vi bor=)

Ute og spiser middag. Det gikk mye i sjømat.. (for de som er glad i det... kremt, hehe)

Hver kveld laget de bål nede ved stranden. "We are making a fire tonight, Hakuna matata";) Her ble det sang, dans og mye moro:-)

Unni fikk til og med prøvd seg på litt trommer. Vi sang også litt norske sanger til dem, som "jeg gikk en tur på stien", "hanen stende på staburshella" og ikke minst litt ekte samejoik, hehe. Hørtes ikke helt bra ut, men moro var det lell:-)

Linda&Katrine hadde hørt oss synge helt opp til lodgen:-P

Torsdag 26.Mars dro vi ut for å svømme med delfiner. Kl. 6 skulle vi bli hentet av en kar vi hadde møtt på stranda dagen før. Vi kom deisende mot bilen hans litt over 6, og fikk straks høre at vi var altfor seine. "I told you six hours SHARP!!". Hmm... Dette hadde ALDRI skjedd i Zambia. Vi er jo helt inni den afrikanske tiden. Hvordan skal det gå når vi kommer tilbake til Norge?:p

Vi kjørte på andre siden av øya (der var det svarte, giftige kråkeboller vi måtte passe oss for), og fikk lånt oss svømmeføtter, dykkemaske og snorkel. Vi kjørte et stykke ut på vannet med båten, før vi fikk hoppe utti. Der fikk vi sett mange, mange delfiner. Det var litt av et syn, helt vannvittig! Plutselig svømte det en hel stim med delfiner (kanskje rundt 20stk+ en babydelfin:) rett under meg. Skikkelig stas! Etter en stund begynte det dessverre å regne, så delfinene trakk til djupere vann. Vi fikk snorklet litt til, før vi svømte inn til land:-)

Linda, jeg og Katrine er spente på om vi får sett noen delfiner:-)

Eneste bildet vi har av delfiner (hvis du ser nøye etter). Skulle ønske vi hadde undervannskamera:-/

Jentene klare for snorkling. F.v: Meg, Unni, Linda, Grethe og Katrine:-)

Linda&Katrine:):)

Jeg&Unni, hehe... Gud, så lekre man blir med den dykkemasken:-P

To fornøyde jenter etter en lang dag på vannet. Her er vi nesten helt inne ved land..

Gruppebilde/situasjonsbilde/kaosbilde.. kall det hva du vil:-P

På land igjen etter en flott dag på vannet. Synd det begynte å regne så fælt, men vi satte stor pris på det vi fikk sett. Var en fin opplevelse!:) F.v: Grethe, Unni, meg og Linda.

På kvelden hadde vi photoshoot, hehe...

Fredag. 27.mars våknet vi til høljeregn, og denne dagen ble det ikke gjort stort. På kvelden var det disco og BBQ-party der vi bodde. Det var stor suksess med masse folk, dans og skøy:-)

Katrine, Meg og Linda:-)

Kortspillet 7-up kunne brukes til så mangt; Bestemme hvem som skulle sove hvor, hvem som skulle bestille neste runde i baren, hvem som skulle dusje først, drikkeleik... you name it;)

Jeg, Unni og Grethemor på vift en fredagskveld:)

Lørdag 28.mars etter middag, brukte vi kvelden på å bli kjent med masaiene som jobbet på hotellet. Vi hoppet om kapp med dem (vi hadde null sjans i havet!!), snakket og koste oss i hengekøyene:-) Vi lærte til og med litt swahili:)

Grethe&jeg prøvde oss på litt masaihopping.. men det gikk visst ikke så bra:-P

Jeg og Julias var jevngamle:)

Gruppebilde:-) F.v oppe: Unni, meg, Grethe, Katrine og Linda.

Julias og jentene;-)

Søndag 29.mars var tredje dagen vi våknet opp til pissregn. Litt kjedelig, men, men. Vi gjorde nå det beste ut av det, og reiste ut for å snorkle. Vi har fått helt hekta! Det er jo så moro.. også er det så masse fint man kan se. Vi kjørte ut til et koralrev hvor vi fikk sett bl.a. masse fisk (nemofisk, hihi), sjøstjerner, kråkeboller, etc.

En slik båt brukte vi da vi skulle ut og snorkle.. hehe.

Linda og Katrine leiker seg på stranden før siste middagen i Paje. Var litt trist å måtte reise hjemover igjen til Zambia.. men vi gledet oss til å se igjen alle de andre:-)

Snuppeluppene slapper av i hengekøyene på Paje by Night for siste gang:( :)

LISTE OVER TING VI ALLTID SIER:

• SOLVEIG: Filler'n, veit'sje, meget spesielt og "I don't care, I just wanna dance".
• GRETHE: "Tenke eg", jysla greitt.
• UNNI: "Jeg er sulten", og "Oj, det blei for masse igjen" (Ketchup).
• KATRINE: Elske da, eg ska nett bare, "er det uhøffelig å gjøre dette eller"?
• LINDA: Liksom, "jeg finner ikke....."

hehe:-P

Mandag 30.Mars var det tid for hjemreise. Vi tok taxi fra Paje By Night kl. 10:30 om morningen, og tok båten fra Stonetown og inn til fastlandet igjen kl 13:00. Vi fikk bestilt togbilletter (som det viste seg at vi hadde betalt overprice(!) på.. blei lurt trillrundt...) og booket oss inn på samme hotel som sist. Her fikk vi oss en god natt søvn:-)

Tirsdag 31.Mars dro vi fra hotellet med taxi rundt kl.10 etter en deilig hotelfrokost. Da hadde vi en liten rundttur i Dar Es Salaam, så vi fikk sett litt av byen og handlet inn litt snacks til togturen (Vi var heldigvis litt mer forberedt på reisen denna gangen). Man merket at prisene var mye høyere her enn i Zambia. Jeg fant meg to fine nektariner jeg tenkte å kjøpe, men da jeg såg prisen på 8000 chilling (40kr), la jeg dem fint tilbake. Jeg trudde jeg hadde klart å advare alle om blodprisen, men det viste seg at Unni hadde gått på en smell allikevel. Ho hadde kjøpt 4 nektariner til 15000 shilling. Ho trodde ho hadde betalt 1500, og mente ho hadde gjort et godt kjøp. Men neida... 4 nektariner for 75 norske kr. Dyreste frukten ho hadde kjøpt i hele sitt liv- og det i Afrika? Meget spesielt:-)

Toget skulle gå kl. 14:15, men ikke før nesten 17:00. Vi fant ut at han som kjørte toget måtte være fra Zambia;-) Dette toget skulle liksom være et ekspresstog, men vi tviler sterkt på det; Det gikk like seint og stoppet MINST like ofte som det forrige. Tidsfordriv på toget:

• Sminke hverandre
• Farge og nappe øyebryn
• Flette hår
• Lakke negler
• Lese pensum
• (Prøve å) sove
• Spise
• Tenke på ting vi gledet oss til... som bl.a: se igjen venner og familie, vaske klær i vaskemaskin, bade i badekar, feste på Meieriet i Sogndal, SOMMEREN, spise norvegiaost, , salt lakris og ordentlig taco, leverpostei, lilla freia-påskeegg, skinkelange på shell (hamlong, hehe) og at Jonatan sender nedover hårbånd + hårstrikker til oss, fordi Linda mister alt vi eier og har, hehe...

Onsdag 1. April. våknet vi på toget etter en kald natt... Hvertfall for stakkars Katrine som hadde liggi på gulvet:-P Vi hadde ikke råd til frokost på toget, så da blei det kald eple- og kanelgrøt på oss istedet, hehe.

Ellers brukte vi stort sett togdagen på samme tidsfordriv som før + hive ut diverse ting som såpe, tomme flasker, penner, kjærlighet på pinne, drops og tyggis til barna langs toglinja:-)

Unni på skikkelig harrytur da vi nærmet oss grensen til Zambia igjen, hehe.

Vi var fremme i Kapiri i 3 tiden, tors. 2. April. Før dette hadde jeg klart og mistet mobilen til Katrine ut av vinduet på toget. Helt forferdelig!! Jeg og grein om hverandre.. Huttetu, er vel bare ei surre som meg som får til sånne ting:-P

Humphrey stod og ventet på oss da vi kom frem. Hva skulle en gjort uten gode venner i Zambia?:) Han og to kompiser av han kjørte oss til Lusaka.

Der skulle vi visst sove ei natt på hotel, før vi skulle kjøre videre til Livingstone. Dette kom litt brått på for meg og Unni, og vi var så forberedt på å komme oss hjem denne dagen, at vi bestemte oss for å ta nattbussen istedet...

Bussen gikk kl.20:00, og vi angret så fort vi satte oss ned i den stappfulle bussen. Vi rakk så vidt å sette oss til rette før bønnestunden begynte etterfulgt av høy discomusikk. Yej, dette hadde vi vært med på før:-/ Jeg&Unni var nesten helt på gråten... det var umulig å sove uansett hvor hardt vi prøvde, og vi var stuptrøtte. Vi hørte stadig vekk folk som sa "mozongo" og lo.. og da visste vi jo at de snakket om oss. Det var ikke noe særlig. Midt oppi dette, stoppet plutselig bussen. Det var midt på mørkeste natta, og folk begynte å gå ut av bussene og herje på med bagasje. Vi skjønte ingenting... alt gikk på afrikansk, og det fallt visst ingen inn å fortelle oss om hva som foregikk. Til slutt spurte vi, og da fikk vi vite at batteriet på bussen hadde gått. Vi stod stille på flekken i nesten 6 timer. Det var kaldt, mørkt og helt forferdelig.. og det var ingen tegn til dekning på mobilene våre. De hadde liksom ringt en buss som skulle komme å hente oss, men den kom jo aldri. Og til slutt viste det seg at bussjåføren vår hadde stukket av. Flott! Da de stadig vekk prøvde å starte motoren (som vi satt rett over) ,bråkte det så fælt.. og det begynte å lukte så svidd, at jeg var nesten sikker på jeg kom til å dø der uti bushen. Der satt vi altså to slitne, hvite jenter med masse bagasje, midt i en flokk av afrikanere... og det var ikke stort vi kunne gjøre. Da lyset kom i 6-7tiden, fikk vi vite at ingen hadde ringt den bussen som skulle komme å hente oss. Nå hadde vi fått nok(!!) Vi kavet oss ut av bussen, og uten og engang tenke over konsekvensene, stelte vi oss midt i veien og rakte ut tommelen! Jeg hadde aldri trodd vi skulle haike i Afrika før, men nå såg vi ingen utvei:-p Beklager at jeg ikke har fortalt det før mammen, men jeg ville ikke gi deg hjerteinnfarkt, hehe...

Det stoppet til slutt en bil med to unge gutter som skulle samme veien. Flax! Vi spurte hvor mye de ville ha for å kjøre oss hjem til livingstone (vi var ca. 1,5t. unna, og var vel nesten villige til å betale hva som helst), men de svarte at de aldri hadde tatt med haikere før (hm, rart.. hehe), så det visste de ikke. Til slutt blei vi enige om 35kwacha (ca. 50 norske kr).

Enden på historien var at vi (til slutt) kom oss trygt hjem, og konklusjonen er at vi aldri mer skal ta nattbuss i Zambia! Men vi er glade for alle opplevelsene vi hadde fått på turen, selvom alle ikke var like hyggelige der og da:-)

I dag har førskolelærerne våre reist til Mozambique, og det er litt stille her på Willma. Men vi ønsker dem en god reise. Kose dere masse!!<3

LALA SALAMA (God kveld/natt på swahili) =)