Muli Bwandi c",)

Hei hei alle sammen:-) Nå har jeg kommet meg til rette her i Livingstone. Endelig har vi funnet en nettcafè som har ganske stabilt nett, og dessuten klarte jeg å finne fram passordet mitt.. til slutt=) Først må jeg bare beklage for dårlig oppdatering.. Jeg lover å bli flinkere altså!!:) Det er bare det at det har skjedd så utrolig masse nå disse første dagene. Tenkte å skrive litt nå og legge ut noen bilder, slik at dere får et lite innblikk i hva jeg har opplevd hittil. Ellers klarer jeg ikke å få til slik at det blir avsnitt i teksten.. så den er sikkert litt tungt å lese. Ska prøve å fikse dette fortest mulig. Hjelp,anyone? *~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~* Onsdag 28.jan. blei jeg vekt av Ingvils fæle vekkeklokke kl.08:00. Vi sov hos onkelen hennes i Bergen denne natta, men det blei nok ikke mange timene med søvn gitt... vi gledet oss jo sånn:):) Vi var på Flesland i 11-tida, og allerede da skjønte vi at vi hadde en laaaang reise foran oss. På flyplassen møtte vi Unni, Rita, Silje og Kathrine. Resten av gjengen skulle vi møte i Frankfurt, før vi skulle reise sammen videre til Johannesburg i Sør Afrika, og deretter til Livingstone. Å fly er ikke bare, bare for en så surrete gjeng som oss, hehe. Allerede på Flesland blei det oppstyr da jeg og Ingvil hadde ca. 4 kg overvekt hver på bagasjen. Da blei det å omgjøre, hive og herje på. Vaktene sto bare og lo av oss=p Det hele endte med solkrem, bodylotion, antibac og biotex som måtte gå rett i søpla. Dessuten blei håndbagasjen vår betraktelig mye tyngre.. vi gikk vel og bar på over 11kg hver. Andre ting som oppstod allerede på Flesland, var blant annet sprettballer og adaptere som fòr rundt ved securitasområdet. Kathrine skulle filme dette, men fikk streng beskjed om å slette alt som var. En annen ting som skjedde var at Ingvil blei kroppsvisitert. Merka på både ho og oss at stressnivået blei betraktelig mye høyere, men det endte jo bra det også. Vi kom fram til at det måtte være en ussel liten hårnål som viste utslag. I Frankfurt surra vår lille intime gruppe på fire rundt og rundt og leita etter de andre. Det viste seg at de var på en innsjekkingsplass som de ikke kom ut av, og som vi ikke kom inn til, før mange timer seinere.

Etter en god burger og enda mer venting, sjekket vi inn og møtte resten av gjengen. De hadde hatt en enda lenger reise enn oss, og jeg kan skrive under på at vi var en ganske så trøtt og daff gjeng alle sammen.

Etter 10 nye timer med fly, var vi framme i Johannesburg. Vi var alle enige om at det var et kjempeflott fly med mange fasiliteter:p I løpet av turen fikk jeg sovet lite, spist mye og sett diverse filmer og tv-serier, mens Unni storkoste seg i setet ved siden av med utallige poker-runder:)

Vi landet i Livingstone, Zambia i 12-tiden, torsdag 29, hvor vi ble møtt av en slående varme. Jeg kjente fort igjen den typiske afrika-lukta som låg i den trykkende lufta. På flyplassen fikk vi skaffet oss visum før vi blei møtt av hotelleieren på Wilma Gesthouse. Vi blei stappet inn i en bil og fraktet til ”bula” vår=p Vi visste ikke om vi skulle le eller grine da vi kom fram. Vi hadde forventet oss det værste, men trodde ikke at det værste skulle være så ille. Det ser virkelig ikke bra ut her, og badebassenget vi var lovet, er ikke klart.. hehe.

Willma Guest House - The Heaven of peace;-) Her skal vi bo i 3mnd..

Svømmebassenget som sku stå klart te oss... Njaaa, tru'kkje det:p

MEN vi er en positiv gjeng og vi har bestemt oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Rita har allerede flyttet til Jolly boys, et backpackersted som er noe helt annet enn dette. Vi andre prøver å gjøre det koseligst mulig her. Vi har samlet sofaer og laget til en koselig fellesstue med lys, godis og diverse spill. Her hygger vi oss hver kveld og her veit vi hvertfall at vi er trygge:-)

Uteplassen vår:-)

Ellers deler jeg&Ingvil rom her nede. Kan vel ganske så sikkert si at vi har fått det værste rommet. Dusjen ser ikke ut, det mangler dosete og vi har et av de få rommene som ligger utenfor, så her er det krypdyr på HØYT nivå (noe som ikke er så veldig ideelt med min store fobi mot dette). Veien mot nattesøvnen er laaang.. Vi må drepe utallige biller, edderkopper og gresshopper, styre unna froskene og fikle noe grådig for å komme oss inn i myggnettingen vår, mihi. Det er ingen skapplass her, så det meste må bare bli liggende i kofferten. Skrukkete klær sa'ru? Hmmm=)

Insektspray er ikke dumt:-)

Det vakre badet vårt:-P

Prøver å forestille meg at det er en prinsesseseng, istedet for hard madrass med myggnetting:):)

Allerede første dagen fikk vi ordnet oss Zambisk simkort. Dekningen er ikke god på noe som helst her, men det har vist seg at det zambiske nr. er lettest å komme igjennom med (hvertfall sms). Nr mitt er: +26 0976642181.

Tidlig i uken hadde vi ”husmøte”, eller ”familieråd” som vi liker å kalle det. Vi er jo allerede blitt som en liten family:-) Her i gården deler vi på det meste. ”Det som er mitt er ditt, og det som er ditt er mitt”. Husmøte skal vi ha hver torsdag. Det er greit og f eks. få diskutert uenigheter eller rett og slett kunne sette av tid til å snakke om opplevelser som har vært gode/vonde underveis. Denne første gangen satte vi oss ned og skreiv regler for gruppen. Disse går blant annet ut på å aldri gå aleine, passe på og støtte hverandre, motivere hverandre, alltid være der for noen om de blir syke, har mistet penger etc, løse konflikter med den det gjelder osvosv. Kort sagt er hvertfall hele gruppen innstilt på å være forsiktige og å ta vare på hverandre. Vi er en stor gjeng på 14stk, og det vil helt sikkert dukke opp ting&tang som ikke alltid er like lett.. men vi skal være tett oppå hverandre i hele 3mnd, så det er absolutt nødvendig at vi holder gruppen samlet. Jeg må få legge til at det ikke virker som noe problem akkurat nå. Vi er en ufattelig god gjeng, og har det så utrolig morsomt sammen. Vi har allerede åpnet oss masse for hverandre, og begynner å kjenne hverandre ganske så godt. Og nå har vi bare vært her i èn uke!!!:-)

Her er vi på ZigZag med basseng og trådløs internett-tilgang. Godt å komme litt unna Wilma Gesthouse innimellom.

Godt å ha litt kontakt med omverden igjen:)

Vi reddet en mini-frosk opp fra bassenget. Dette blei min nye venn, (Frosken Fågel, hehe).. helt til den forsvant hoppende inn i gresset. Vennskapet blei heller kortvarig med andre ord:P

Marte&Linda koser seg:-) Terje prøver å dra Siv neddi vannet:p

Men nå må jeg løpe... skriver mer seinere... :):)